Seniornett > Emner > Leder > #ruter

Torsdag 17. mai 2012



Leder 1. februar 2012

Daglig leder av Seniornett Norge, Tore Langemyr Larsen, bringer i dag et hjertesukk over lokaltrafikken i hovedstaden.

Ta trikken, ta bussen, ta banen

Nei, nå tror jeg det er best at jeg sier opp mitt avisabonnement – det står så mye rart i avisen som verken er bra for blodtrykk eller humør. I Aftenposten Aften for 26. januar leser vi om #Ruter (Oslo sporveier etc.) og at de setter opp prisen på enkeltbilletten kjøpt om bord til kr. 50,-. Det er verdens dyreste sier journalisten og det skulle ikke forundre oss! Men det var ikke den «godbiten» som fikk blodtrykket opp i nye høyder og humøret i bunn denne gangen: Nå skulle #Ruter innføre et nytt billettsystem! Igjen!

Journalisten påpeker at siste gang dette ble gjort, i teknologiens absolutte bølgefront med Flexus- systemet, så gikk det som vi vet svært dårlig. Etter mange års forsinkelser og hundrevis av millioner kroner over budsjett og mye prøving og feiling, så er systemet nå faktisk blitt brukandes. Ikke lett og smidig, men det er faktisk mulig å kjøpe en enkeltbillett og å fylle opp månedskortet etter en del øvelser. Systemet har en trykkskjerm – vi kan peke! – men når vi skal betale med bankkortet da må vi liksom ut av skjermen, helt over på høyre side, putte inn kortet et nytt sted og bruke et vanlig tastatur som også har sin egen skjerm. Her gikk jeg fem på i begynnelsen: hvilket kort skulle hvor og hvor skulle det trykkes? Nåvel – det gikk seg til etter hvert selv om det er en noe omstendelig prosess som tar tid og er lite lystbetont når man står der ute i 15 kuldegrader og i sno uten noe på fingrene som jo trykkskjermen krever. (Renessanse for pulsvanter og jegervotter?)
Men altså enkeltbilletter til kr. 50,- Om man derimot kjøper billetten før påstigning koster den «bare» kr. 30 - om man kan finne en billettautomat, da! Men #Ruter hadde tenkt på det! Man kunne da bruke mobilen til å kjøpe en billett til vanlig pris. Dette høres jo bra ut. Journalisten var i fyr og flamme og så for seg at da sendte man en liten SMS et sted og fikk spart 20 kroner. Dette systemet brukes mange andre steder i verden og fungerer visst helt toppers. Selv vi seniorer som ikke har vokst opp i den digitale verden, klarer stort sett å sende en SMS fra mobilen. Til og med de som ikke bor i Oslo eller ikke bruker trikk og buss så ofte, greier å sende en liten melding – og så slapp de å lære seg Flexusmaskinen. Mange parkeringsplasser i landet har et slikt system for betaling. Hurra for #Ruter! De har nå fått med seg at de reisende faktisk er kunder! Så bra!
Tenkte journalisten. Men, nei. #Ruter hadde sett på systemet med å sende en SMS og det var for gammeldags het det. For gammel teknologi. Nå arbeidet man isteden med et system der man skulle bruke en mobil «app» som var så mye bedre. Dette var det ingen andre som brukte så da var det vel moderne og bra? Om man for et øyeblikk ser bort fra de svære ekstra kostnadene og forsinkelsene som det stort sett innebærer å være for tidlig ute med ny teknologi for massene, så må vi lære oss dette med «app», da. Og det er kanskje ikke all verden, men det er noe nytt for de fleste seniorer. SMS behersker vi, men ikke app’er, enda. Men kanskje det vesentligste er at vi må kjøpe oss en smartphone for å kunne bruke en app. Og lære oss å bruke den. Det er ikke så mange seniorer som har en smartphone per i dag – de vil ikke ha det heller! Mobilen brukes til å ringe med og til SMS’er og det er det. Alt det andre som en smartphone har å tilby trenger vi faktisk ikke. Vil ikke ha det. #Ruter vet best og de reisende er til for dem og de er ikke kunder, lenger. Det er merkelig hvor lite hensyn man tar til brukeren, altså alle oss, når ting skal innføres …. og #Ruter er bare ett eksempel.
Nå skal jeg si opp avisen og kjøpe meg en sykkel for pengene.

Publisert 01.02.12