Leder 12. september 2011

I den nettopp avsluttede valgkamp kunne en få inntrykk av at alle eldre vil på sykehjem, men det er et lysår fra sannheten. Det er 1.2 milioner alderspensjonister i Norge og deres hverdag spenner fra aktiv idrett, jobbing og reising til rolige dager på alders eller sykehjem. Alder er mindre viktig enn helse. De fleste ønsker et optimalt liv tilpasset helsa og de fleste ønsker å ta var på seg selv så lenge som mulig. Det er andre begrensninger også som økonomi, men det starter som regel ikke ved pensjoneringen. Mange lever altså i mange år som pensjonister og jeg vil påstå at moderne teknologi vil kunne gjøre livet lettere å leve. TVen, mobiltelefonen og PCen dundret inn i våre liv uten at noen protesterte. I dag greier vi oss knapt uten. I NOUen er det masse ideer og i debatten den fortjener vil det komme opp flere. La det være sagt: Målet må være en bedre eldreomsorg. Det vil si varme hender der hvor det kreves og teknologi der det gjør livet og arbeidet lettere.

Men, i sommer tok Moss Avis opp noe som må ses i denne sammenheng. Siden det er kommunene som står for det meste av eldrepolitikken, kan det være grunn for å se nærmere på kommunenes forutsetninger og bruk av moderne teknologi i dag. I avisens materiale viser det seg at kommunene ikke har kommet så langt at de arkiverer saksbehandlingen som utføres ved bruk av e-post, SMS og ved de sosiale mediene som facebook. Nav sliter med manglende kompatibilitet i datasystemene sine og dagens sykehusjournaler har fremdeles mangler som rammer pasientene. Og som Moss Avis viser til, er det grove brudd på norsk lov når en ikke forholder seg riktig til offentlig journalføring. Norske kommuner har mange utfordringer. Nå står de overfor en ny ”samordningsreformen”. Valgkampen har avslørt at dette dreier seg om penger og folk. Jeg skal ikke protestere på det, men skal en lykkes i arbeide med å skape trygge rammer om en framtidig vellykket eldrepolitikk, må en også snakke om kompetanse og kunnskap. En må snakke om innovative arbeidsmiljøer hvor de ansatte virkelig blir tatt på alvor som den avgjørende ressurs i gjennomføringen av en vellykket eldrepolitikk. Da holder det ikke med arbeidstid i brøker og ringehjelper, heller ikke at ordfører og rådmann tror de ikke behøver å journalføre saksbehandling på nettet. Dette er de enkleste sidene av innovasjon i omsorg. Kravene til det offentlige, til kommunene til omsorgsarbeiderne og oss eldre kommer til å bli langt større, men gevinsten kan bli stor.