Leder 26. april 2010

Det er tid for en ny kursrunde - nybegynnerkurs. Lokalet klargjøres med bord i klasseromsoppsetning, det opprettes nye mapper på PC`ene og filer legges inn. Lærebøker med navn på deltakerne ligger på plass og kursleders PC blir koplet til Barcoen (prosjektor – red. anm.).

Så ankommer elevene en etter en og alle er forventningsfulle. Noen nyfikne, andre anspente og innbitte.

Det første noen sier er at de aldri har tatt i en PC før, langt mindre brukt mus, ”bare så kursleder vet det altså”! Noen har heller ikke sovet, de har gruet seg, og gir uttrykk for at de må jo gjennom dette, kommer ikke utenom data i dagens samfunn.

Noen har allerede gått på kurs, men fått med seg lite. Læreren snakket over hodet på dem, de var redde for å spørre og alt var mislykket. Dyrt var det også.

De fleste er kvinner i 60 og 70 års alder, sistnevnte har ”bare vært husmødre”, som de selv sier. Mannen er borte og det var han som brukte dataen. Nå har de blitt alene og barn og barnebarn pusher på for å få dem integrert i IKT-verdenen. Regninger skal betales - på nettet, ord som e-faktura flagrer forbi, alle steder blir man bedt om å gå inn på nettet for å undersøke ting nærmere. De føler utilstrekkeligheten - hver dag. Tidligere var det de som var familiens midtpunkt, familiens hjerte, mens mennene var travelt opptatt med yrke og inntjening. Livet reflekterte ektefellen og barnas suksess og fiasko. Nå trykker de på, lær deg å bruke en PC, kom deg videre, sier de unge i familien, og disse kurskvinnene i den tredje alder føler det skremmende fordi forandringer virker så skremmende.

Mennene som kommer på kurset, har det på samme måte. De viser det bare ikke. Noen forteller gjerne hva slags yrkeskarriere de har forlatt, unnskylder seg med at de var så heldige å ha sekretærer som gjorde dataarbeidet for dem og sier at nå er det på tide å komme i gang på egen hånd.

Etter første kursdag forlater de oss med stjerner i øynene og røde kinn. ”Detta var gøy!” Siste kursdag får kursleder og assistenten blomster av elevene. Da er det vi som forlater lokalene med røde kinn og tilfredse blikk. Seniornettklubben vår har greid det igjen. Deltakerne har begynt å se hvilke muligheter de har og kan nå foreta forandringer i sine daglige gjøremål.

Seniornett gir medlemmene og andre så mange gleder og utfordringer. Erfaringer utveksles og det sosiale ivaretas. Spesielt glade blir vi som administrerer klubben når personer som er helt opp til 90 år, oppdager gleden ved å bruke en PC. Det blir vi også når 40 og 50 åringer stikker innom for å få hjelp til å etablere mailadresser og få hjelp og råd hva angår kjøp av PC. Etterpå melder de seg på kurs.

Seniornett Norge med sine 100 klubber gjør en fantastisk og samfunnsnyttig jobb og ildsjelene gjør det så og si nesten helt gratis!