Leder 7. april 2010

Jeg har vært så heldig å få være med i et EU prosjekt som heter ict50+. Dette er et prosjekt finansiert av EU hvor vår gruppe fra Norge var sjenerøst sponset av SiU (Senter for Internasjonal Utdanning) i Bergen. Prosjektet skulle fremme IT-kunnskap blant personer over 50 år, og besto av grupper fra Spania, Nord- og Syd-Tyskland, Tsjekkia, Finland og Norge.

Alle prosjektgruppene representerte helt forskjellige organisasjoner, men med samme målsetning, nemlig å fremme datakunnskap hos seniorer. Betingelsen for å kunne være med i prosjektet var at deltakerne representerte en ideell organisasjon i sine respektive land. På dette punktet er det strenge regler.

Min gruppe representerte et seniorsenter i Bergen som på det tidspunkt var en ideell organisasjon. Vi hadde i flere år drevet med IT-opplæring av seniorer og i tillegg hadde vi en oppegående Seniornettklubb.

Hver gruppe kunne bestå av to-tre personer. I tillegg fikk vi lov å ha med oss en ”student”. Vi valgte å ta med oss Harald, en av våre dyktige studenter på 80 år. Harald er nemlig en racer i å snakke tysk og spansk, dette kom godt med på reisene våre.

Til det første møte i Kiel var det bare Harald og jeg som reiste. Jeg hadde allerede på den timelange taxi turen fra Hamburg til Kiel stor glede av dette selskapet. Harald konverserte taxi sjåføren hele veien, og jeg kunne slappe av i baksetet.

De ulike organisasjonene som var med utenom oss:

• Senioren-Lernen-Online fra nord Tyskland
• KEB Rheinland-Pfalz, katolsk voksen opplærings organisasjon
• CC Systems, Tsjekkia
• Det finske MS forbundet, Turku
• Universitat Jaume II per a los Majores, Castellón.

Senior-Lernen-Online fra Kiel, driver sin opplæring via online som navnet ganske riktig sier. De tilbyr online opplæring av seniorer 55+. Elevene er avhengig av å ha en PC og et sett med høretelefoner for å kunne delta. Tema for forelesningene blir lagt ut på en felles nettside, med oppgaver som må gjøres. Nesten som ”It’s Learning”

Som brukes i norske skoler i dag.

Det brukes også SKYPE i forelesningen. For at de som sitter hjemme alene foran PC’en sin ikke skal miste motet, vil det alltid være en såkalt Moderator (hjelper) som kan svare på spørsmål, enten via SKYPE (nett telefon) eller via høretelefon.

Denne type opplæring tilbyr flere ulike fag i tillegg til IT. Etter min mening kan denne type undervisning virke en smule for avansert for ganske nye og uerfarne senior brukere.

KEB i Rheinland-Pfalz hadde en helt annen måte å formidle IT-kunnskap på. Den prosjektgruppen fra KEB vi hadde kontakt med, var etablert av den katolske kirken.

KEB konsentrerte seg hovedsakelig om å formidle kunnskap innen feltene humaniora, filosofi, historie, politikk og IT, rettet mot kvinner i den 3. og 4. alder.

De ulike kursene hadde opp mot 15000 deltakere, en stor mengde, men så har da Tyskland atskillig flere innbyggere sammenlignet med Norge.

”Vår” tyske prosjektgruppe hadde hovedsakelig fokus på IT-opplæring for kvinner i den 3. alder (nye pensjonister) for at disse skulle være med i dagens IT samfunn. På samme måte som det gjøres i Seniornett Norge.

De ansvarlige for opplegget var fast ansatte som lærte opp grupper av en uendelig mengde frivillige som senere skulle ta seg av opplæringen rundt om i de fem katolske regionale opplæringsinstitusjonene i landsdelen. Det ble brukt mye én til én opplæring i hjemmene, spesielt for dem som hadde vanskeligheter med å komme til kurslokalene.

Det har vært interessant å se hvor mange innfallsmetoder som brukes på å få folk ”opp å gå” på nett.

Representantene fra Finland kom fra en helt annen type institusjon, nemlig det finske MS (Multippel sklerose) forbundet. Forbundet startet i 2005 et IKT-prosjekt i nord- Finland som ble kalt ”HAAVE”, elektronisk support nettverk i Finlands utkantområder.

Prosjektet ble sponset av ESF (Eurpean Social Fund) og Microsoft Foundation.

HAAVE prosjektet konsentrerte seg om å hjelpe uføre personer i alle aldre til å øke sine IT-ferdigheter, spesielt de som bodde i grisgrendte og økonomisk utsatte strøk.

Dette ble gjort nesten som på samme måte som i Sør-Tyskland. Medlemmer i lokale MS-foreninger ble opplært som IT-instruktører.

Etter avsluttet opplæring skulle denne gruppen også arbeide som ”én til én lærer” ute i distriktene. Målet med denne form for opplæring er ikke bare å øke IT kjennskapen, men å lære folk å bruke PC og Internett som et verktøy for å komme i kontakt med andre i samme situasjon. Målet er at IT skal hjelpe til å overvinne fysiske begrensninger og øke den sosiale tilhørigheten. Den fysiske uførheten begrenser ofte mulighetene til å reise hundrevis av kilometer til nærmeste MS-samling.

For å avhjelpe dette blir det satt opp virtuelle møter på nett hvor folk kan utveksle meninger og råd om sin situasjon. Man kan se på dette som en slags Facebookgruppe for spesielt interesserte.

Tsjekkia var representert med et firma kalt CC Systems. Dette firmaet tilbyr opplæringsprogram i ulike emner. Hovedoppgaven er å gi opplæring til arbeidsledige, firmaopplæring og opplæring direkte til forretningsfolk. Dessverre fikk vi ikke gleden av å ha med oss Tsjekkia mer enn et halvt år. De ble utestengt fra prosjektet fordi de drev med kommersiell virksomhet uforenelig med prinsippene satt av EU i dette prosjektet.

I Spania besøkte vi la Universitat Jaume II per a los Majores, i Castellón like nord for Valencia. Selv om dette er et senioruniversitet, kan dette ikke sammenlignes med vårt norske Senioruniversitet.

Jaume II Universitetet er et vanlig universitet med ca 15.000 studenter, hvor seniorene har fått egne klasserom og følger forelesninger to-tre ganger i uken.

Forelesningene varierer innen mange ulike fag.

Programmet er delt i to bolker, første del består av en obligatorisk del, som omfatter flere fag. Det varer ca 3 år, nesten som et vanlig universitet. Her er det forelesninger, workshops og krav om tilstedeværelse. Denne første delen er også et tilbud til de som bor ute i distriktet. Universitetet hadde to avdelinger hvor det ble gitt forelesninger av denne typen, en langt opp i fjellene og en på nordkysten av Catalonia.

I den andre del av programmet kunne studentene velge emner innen IKT, web design og fotografering på et avansert nivå.

Studenter var i alderen 56-70 år, de langt fleste var kvinner. 5% av alle studentene hadde høyere universitetsgrader fra før. Selv med en yrkeskarriere og universitets-grad hadde de færreste brukt data i sine tidligere yrker, og derfor var denne delen av programmet svært populær.

Vi hadde gleden av å møte studentene i klasserommet, nivået var meget høyt på både forelesningen og studentenes kunnskaper.

Da vi hadde vår samling i Bergen, var det gledelig å se at mange av landene tok med seg så mange studenter. Det å komme til Norge var antakelig eksotisk for de fleste.

Jeg lærte mye av å være med på dette prosjektet, traff mange oppegående folk og fikk nye innfallsvinkler til måter å bygge opp kunnskapen innen IT for seniorer. Personlig ble jeg mest fasinert av det spanske opplegget. Her er mange tiltak som kunne være interessant for Seniornett Norge å vurdere.