|
Flemming
|
27. januar 2009 21:54:40
Data-analfabeter ja, ...
Synes dette var et alt for interesant tema til å bare la seile forbi meg.
Men for å kunne kommentere disse to herrer, må jeg få lov å fortelle hvordan jeg selv har opplevd denne dataverdenen.
Den begynte i 1998, - kun 10 år siden. Jeg var i en rehabeliteringsfase etter en hjereoperasjon, - og ble spurt av en trivelig kar på, - den gang, - Arbeidskontoret om jeg ikke kunne tenke meg et "Datakurs", - om ikke annet så for å slå ihjel litt ventetid.
Noe motvillig lot jeg han melde meg på, og kurset gikk som forventet. Jeg strøk med glans på alle modulene, - alle untatt et. Og grunnen var enkel som den var kompleks.
I et helt fremmed "mijø" ble det alt for mye å holde rede på, - på elt for kort tid. Da tenker jeg på at en enkel operasjon kunne gjøres på to-tre forskjellige vis, og når man ikke hadde lært seg én av de, gikk det selvfølgelig i surr.
Det trur jeg er den største frykten mange nybegynnere har, - frykten for ikke å få den nødvendige grunnkunnskap så sikkert forstått at forvirringen til slutt blir komplett. Jeg har aldri vært noe skolelys, og må få en fortåelse så godt terpet at jeg føler meg sikker. Da kan jeg fortsette på nye oppgaver.
Nå skulle egentlig dette datakurset resultert i en forakt for emnet. Ja en total benektelse av at dette "datevesenet" fantes. For det vet jeg mange fremdeles sliter med.
Og til tross for et kurs som for meg var en katastrofe, og et innkomme likt fattigkassa ( les rehabilitering ), gikk jeg hen og gjeldsatte meg langt over pipa for å skaffe meg det utstyret jeg behøvde for å kunne praktisere kurset heime. Eller rettere sagt, - restene av det.
Og sakte men sikkert, med blandt annet hjelp av en medelev fra kurset som jeg kunne spørre de gangene jeg sto fast, - (og det var nesten alltid), kom jeg på gli og fikk nysgjerrigheten til å blomstre, og interessen til å gro.
Men den dag i dag har jeg den samme følelsen, - enda mine kunnskaper om data har økt betraktelig i løpet av disse årene.
I dag har jeg samme følelsen fordi jeg har montert en større harddisk i min hjemmePCnummer fem, -har formatert den, - og skal begynne å legge inn OP og alt det andre jeg slettet for ikke lenge siden. Uten å ta sikkerthetskopi, - selvfølgelig. Det får man som regel svi for.
Så får jeg ikke operativsystemet Windows XP til å finne bl.a. modemet mitt, og der sitter jeg og funderer.
Det litt underfundige er jo hvorfor jeg ikke gir opp. Det har undret meg hundrevis av ganger i løpet av de siste 10 årene. Og har ennå ikke et vettugt svar å gi.
Men du verden hvor mange likesinnede er ikke i den samme situasjon som jeg dengang var, - og i den samme situasjonen jeg er nå ?
Og jeg er en -49 modell. Begynner på et nytt år om et par måneder, men å gi meg ? Har hvist mistet det kommando-ordet. Men er du pluss-minus 49 modell, og er bare litt "datavirusbefengt" ? Ikke nøl, hopp uti med begge beina, du lander alikevel uten varig mén. Bare litt frustrert i starten.
Det var min erfaring.
Lykke til og tvi-tvi.
Flemming
|
|
Frode
|
01. oktober 2008 15:05:23
Vanskelig også for de unge
Det du berører i ditt innlegg Harry er meget relevant. Det som kanskje ikke mange tenker over er at det ofte er like vanskelig for de unge å lære seg alt dette nye.
Men det er en stor forskjell. De fortsetter å utforske det de har lært og prøver seg frem samtidig som de utvider horisonten sakte men sikkert. Akkurat her er det en vesensforskjell slik jeg ser det. De eldre ønsker å få alt servert på en sirlig måte, gjerne det samme stoffet gjentatt om og om igjen med noen ukers mellomrom. På den måten lærer man ingenting og det hele føles komplisert og unyttig.
Litt røff i beskrivelsen min der kanskje, men la meg få myke det opp med at de unge tross alt har helt andre forhold å lære under. De er sammen med andre unge som har samme interesse for å lære dette nesten hele døgnet. De har lettere tilgang på en datamaskin (enten de har egen eller må bruke den som er på skolen). De eldre må kanskje forholde seg til en datamaskin på biblioteket, på eldresenteret eller hos en i familien. Har de en selv så er det langt fra sikkert at noen har sagt at hele hemmeligheten med å "kunne data" er å bruke data ofte - svært ofte!
Skal du lære deg et komplisert kor-verk som skal fremføres på en fin konsert må du øve. Du lærer endel av dirigenten, men du må øve selv, og det ofte. Sånn er det vel med det meste. Feilen er kanskje at alle sier at det er så enkelt med data. Det er det ikke uten videre.
|
|
Herry S. Hjelle
|
29. september 2008 19:05:58
Skaper vi Data-analfabeter.
Artikkel "Fremover" 29.09.08
Skaper vi data-analfabeter?
I radio og TV, både i nyhetsendinger og i programmer for øvrig avsluttes det gjerne med ” gå inn på våre nettsider for nærmere ……” eller ” gå inn på www//dittellerdatt.no der finner du…..”.
Ja, du får nu nesten bare overskrifter og kortversjoner av det som presenteres. De offentlige instanser som kommuner og fylke har en stor del av sine informasjoner liggende på ”Hjemmesider”. Det har også Narvik kommune. Du kan få innformasjon og hente ut nødvendige formularer direkte til din hjemmemaskin. Helsevesenet er på full fart inn i ”Telemedisin”. Det vil si at del av kontakten mellom lege og pasient, mellom leger og sykehus og sykehusene seg imellom foregår og kommer til å foregå i enda større grad ved forskjellige former for data.
Data er ett fantastisk hjelpemiddel, men det er dessverre ikke slik at alle kan nyttiggjøre seg det. De fleste av oss i aldersgruppen 60+
har ikke fått innføring i bruk av data gjennom arbeidsplassen. Mange kvier seg for å ta opplæring gjennom kurs. Det er heller ikke rett at den generasjon som får data-avhengihet tredd over seg, skal bruke flere tusen kroner for å forsøke å henge med.
Er vi i ferd med å skaffe oss en ny type ”analfabeter”?
I ett FN-styrt prosjekt der Pensjonistenes Dataklubb i Narvik var en av referansegruppene kom det frem at det burde være det offentliges ansvar å legge til rette slik at de aldersgrupper vi her snakker om ikke ble skadelidende. Både med frie kursopplegg og med opprettelse av bestemte steder der de som hadde behov for det, gratis kunne få hjelp.
Selvsagt er det en målsetting at flest mulig lærer seg det mest elementære i bruk av data og internett. Dette både til nytte og til atspredelse.
Å selv kunne følge med på både stat og kommunes hjemmesider der alt som rører seg i samfunnet gjenspeiles er interessant. Å kunne kommunisere med slekt og venner ved hjelp av mail og SMS, eller gå inn og lese de fleste av landets aviser når det måtte passe oss, å kunne ordne med bankforbindelsen uten å måtte møte opp i banken. Å kunne bruke et av de mange programmer for slektsforskere, og å kunne utnytte de muligheter som ligger i de digitale fotoapparater, Ja, det er spennende.
Mange tror at det er vanskelig å tilegne seg nødvendig datakunnskap.
Dette er ikke tilfelle. Det er heller ikke tilfelle at evnen til å lære er gått tapt med alder. Jeg tror at på ca 4 timer under veiledning skal det være mulig å lære det nødvendige for å kunne nytte internett til både å lese aviser og sende og motta mail.
Data er et mangfoldig verktøy, så ønsker man å utvikle sine kunnskaper er det store muligheter. Tekstbehandling, regnskapsark, bildebehandling er muligheter som krever en god del mer innsats.
Et minimum av innsats må man kunne forvente av dem som er interessert. Rundt om i landet finnes det en rekke dataklubber for seniorer. Det finnes også en landsomfattende organisasjon ”Seniornett Norge ” som arbeider med å legge til rette for opplæring av eldre i databruk.
Her i Narvik var vi tidlig ute med stiftelse av Pensjonistenes Dataklubb allerede i 1999. I dag driver klubben i lokalene til Frydenlund Videregående skole, hvor den har møtt stor velvilje fra skolens ansatte. Opplæring i dataklubben er gratis. I prinsippet skal vi utveksle datakunnskaper, men også de som ønsker å prøve seg på data er velkomne.
Idealisme og ønske om å gjøre noe for å begrense utviklingen av data-analfabeter er drivkraften for de som driver med dette. Det er også selvutviklende fordi alle spørsmål som blir reist gjerne fører til at selv de som er flinke, må skjerpe seg for å holde sine kunnskaper ved like. Slik får alle noe igjen for å delta, uansett hvilket nivå man befinner seg på.
Men som sakt innledningsvis, ikke alle kan tilegne seg tilstrekkelig med datakunnskaper til at de kan nyttiggjøre seg alle de tilbud fra offentlige og private institusjoner som fins og som er under utvikling.
Ansvaret for å tilrettelegge eller opprette steder hvor slik hjelp og veiledning kan bli gitt uten kostnad, burde være ett offentlig ansvar. I den forbindelse spiller jeg ballen til Eldrerådet.
Harry S. Hjelle (82 år)
leder Pensjonistenes Dataklubb Narvik
|