Tømmertest avslører fellingsåret

Brått har årringdatering, dendrokronologi, gjort oss i stand til å se tilbake i fortiden med en ufattelig nøyaktighet. I januar i år ble det Finnesloftet på Finnestunet i Gullfjordungen på Voss nøyaktig datert for første gang. Det er en større trebygning, tilknyttet et høvdingsete i middelalderen, som man lenge antok var den eldste ikke-kirkelige trebygning i Norge. Årringdateringen ga året 1295. Men Finnesloftet er likevel ikke eldst.

Årringdatering som metode er ikke ny. Verktøyet er siden tusenårsskiftet utviklet til å omfatte referansekurver fra årringer i hele Norge helt tilbake til 700-tallet. Og med stadig nye referanser har nøyaktigheten økt.

Mannen som i første rekke har gjort dette mulig, er førsteamanuensis Terje Thun ved Institutt for biologi, NTNU i Trondheim. Ved å bygge opp referanseserier av årringer år for år innenfor de fire sonene Østlandet, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge kan vi nå datere bygninger og bygningsrester i hele landet, sier han. Les mer: Hvis trær kunne snakke

- De eldste vi til nå har datert med stor nøyaktighet, er utgravde rester etter trebygninger fra 1000-tallet i Oslo, Bergen og Trondheim. Ofte har dateringene vist seg å stemme godt med bygningshistorien og øvrig arkeologisk materiale.

Dateringsverktøyet har likevel gitt flere overraskelser for Norges litt over 200 ikke-kirkelige bygninger. Antallet middelalderhus i Norge har økt ved at bygninger man trodde var yngre, er blitt tilbakedatert.

Man har også funnet slike hus på steder der man ikke ventet det, som i Misvær i Bodø kommune. Her ble det i fjor avslørt at et laftet stabbur hvor det på innsiden var skrevet 1872 med blyant, i virkeligheten stammet fra 1510, hvilket gjorde stabburet til Nord-Norges eldste kjente trebygning.

- Ingen drømte om å finne så gamle bygninger i denne del av landet. Det er helt fantastisk, sier avdelingsingeniør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo, Jan Michael Stornes.

I kjølvannet av Thuns arbeid har andre sett på nye dateringsområder. Metoden brukes nå bl.a. til datering av trevirket i gamle møbler som kister, skap, bord, stoler og andre tregjenstander. Her er fotografering av årringmønsteret blitt løsningen.

I Tyskland har man dessuten tatt verktøyet i bruk til å datere middelalder-malerier. Mange av dem ble malt på treplater, som nå lar seg datere. Metoden har også avslørt flere forfalskninger.

Flere artikler om årringsdatering: Årringer forteller historie

Kvellandsloftet og dendrokronologi