Digitalt fortalt - kulturminner på nett

Vi ønsker fortellinger som er engasjerende, vanskelige eller morsomme. Når de legges ut her, vil de bli synlige og vil bli lenket opp til søkemotorer og til nasjonale søketjenester.

Tjenesten ble åpnet av statsråd Trond Giske 3. februar 2009 da han presenterte sin egen digitale fortelling om gamle kassettbånd. Digitalt fortalt er ABM-utviklings satsning i Kulturminneåret 2009, men 2009 er bare et oppstartsår. Dette er en langsiktig satsing.

Digitalt fortalt er en nasjonal tjeneste der ABM-institusjonene og privatpersoner, lag og foreninger, i samarbeid med regionale kulturnett, kan publisere fortellinger basert på kilder og materiale i samlingene eller kulturminner fra dagliglivet. Løsningen er åpen for alle og inviterer til dialog med brukerne.

Tjenesten skal inneholde personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Målgruppene er ansatte i arkiv, bibliotek og museer, men også deg og folk flest. Fagfolk og privatpersoner skal publisere i en felles kanal. Slik kan fortellingene utfylle og berike hverandre, gi nye perspektiver og uvante vinklinger Det er en viktig del av tankegangen bak Digitalt fortalt.

Hva er et kulturminne?

Et kulturminne kan både være av materiell art, som gjenstander, bygninger og kulturmiljøer, eller av immateriell art, slik som tradisjoner og skikker, dans og musikk, muntlige overleveringer eller handlingsoverført kunnskap. Hendelser knyttet til en person eller personer kan vær gode og typiske kulturminner i denne sammenheng.

Digitalt fortalt – for hvem?

Hvem som helst kan legge inn sin fortelling på Digitalt fortalt, men det finnes et sett med enkle kjøreregler. Det er redaktører i alle fylkene, og som oftest er dette de regionale kulturnettene, se www.digitaltfortalt.no.

Hva er en digital fortelling?

Digitale fortellinger blir gjerne brukt om korte filmer eller videosnutter med en personlig fortellerstemme. Fortellingene bygger på en muntlig fortellertradisjon og tar ofte utgangspunkt i fortellerens opplevelser eller eget liv. Formen er også godt egnet til å fortelle om mennesker i egen slekt eller familie.

Materiale som kan brukes i en digital fortelling er fotografier, tegninger, minnebøker, animasjoner, brev eller andre typer kilder og gjenstander. I tillegg kommer ulike typer lydfiler med fortellerstemme, musikk eller andre lydeffekter.

Det er viktig å få seniorer til å bidra selv i form av lyd- og evt. filmopptak. Det kan være en liten sekvens med et intervju, en liten bit til fortellingen osv. En digital fortelling kombinerer tradisjonell fortelling med ny teknologi og digitale medier, og gir fortelleren en mulighet til å fortelle sin historie på sin egen måte.

Hva er målet med Digitalt fortalt?

ABM-utvikling ønsker økt bruk av digitale verktøy og nettformidling i arkiv, bibliotek og museer. Vi ønsker at institusjoner, lag og foreninger og enkeltpersoner tar i bruk Digitalt fortalt for å fortelle sine historier. Vi ønsker å lage en omfattende base av fortellinger som viser bredden og variasjonen i begrepene kulturminner og kulturarv. Vi vil legge til rette for at mange og ulike stemmer kan komme til orde med økt fokus på og interesse for kulturminner.

En viktig side er også at fortellingene skal kunne organiseres sammen med annet stoff. En digital fortelling om vaffeljern ved et museum bør knyttes sammen med alle vaffeljern i samlingen og gjerne med alle vaffeljern i alle museer. En fortelling om en person bør knyttes samme med andre kilder om samme person som finnes på nettet som foto, gjenstander, dokumenter og liknende.

Status.

Siden Digitalt fortalt ble åpnet 3. februar har det kommet inn 553 fortellinger (per 5. juni) Det er 553 fortellinger på fire måneder eller om lag 140 fortellinger i måneden. Dette viser en jevn strøm av nye fortellinger hver dag og hver uke. Vi registrerer også med glede at trafikken på det nyåpnete nettstedet er gledelig stor. Per 1. juni er det 3-400 som benytter digitalt fortalt hver dag. Det vil gi 100-200.000 besøk i løpet av det første året. Med den tilveksten vi har opplevd de første fire månedene blir det mellom 1000 og 2000 fortellinger i løpet av 2009. Dette viser at det alt er etablert en stor interesse for digitale fortellinger og Digitalt fortalt.

I løpet av 2009 vil ABM-utvikling gjennomføre kurs i alle fylkene. Dette skjer i nært samarbeid med regionale kulturnett, fylkeskommunen og arkiv, bibliotek og museer. Foreninger som data i slektsforskningen og historielag blir også invitert til disse kursene. Kursene setter fokus på digital formidling, dramaturgi, skriving for nett og nye metoder i nettbasert formidling med mere.

Formidling av fortellingene.

Gjennom Digitalt fortalt vil dine fortellinger kunne nå ut til mange. De kommer inn i kulturnett Norge og blir synlige der. De vil også bli lenket opp til søkemotorer og til nasjonale søketjenester. ABM-utvikling vil også jevnlig informere om Digitalt fortalt i ulike kanaler.

Kommunale og fylkeskommunale nettsteder, institusjoner og temaportaler vil kunne få integrert aktuelle fortellinger på sine nettsteder via såkalt RSS eller på annet vis. Dette forutsetter at du har merket fortellingen din med metadata som fylke, kommune, emneord eller tidsperiode. Alle fortellingene kan også kartfestes i Digitalt fortalt. Dette vil kunne åpne for mange spennende formidlingsformer som via GPS, nasjonale karttjenester med mer. Ved å registrere og publisere din digitale fortelling på Digitalt fortalt, vil den bli en del av et stort nettverk som videreformidler fortellingene.

Strategisk satsing.

Digitalt fortalt er en strategisk satsing for å styrke den digitale kompetansen i ABM-institusjonene og trekke institusjonen nærmere brukerne. Satsningen skal bidra til at institusjonene blir gode innholdsleverandører på nettet og tar i bruk nye metoder i formidlingen.

Digitalt fortalt skal videreutvikles til å bli både en kanal og en kompetanseplattform. Digitale fortellinger og bruk av sosiale og mobile teknologier bør bli en naturlig og integrert del i institusjonenes formidlingsarbeid. En viktig oppgave blir også å knytte sammen de digitale fortellingene med det økende digitale innholdet i ABM-institusjonenes nasjonale fellesløsninger som Arkivportalen, Biblioteksøk eller DigitaltMuseum.

Om ABMtvikling.

ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) ble opprettet 1. januar 2003 ved en sammenslåing av Statens bibliotektilsyn (SB), Norsk museumsutvikling (NMU) og Riksbibliotektjenesten (RBT). Kultur- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for ABM-utvikling.

ABM-utvikling (www.abm-utvikling.no) har blant annet faglig ansvar for Kulturnett Norge (kulturnett.no) og for Digitalt fortalt.

Tekst: Gunnar Urtegaard