På leting etter røtter

Tekst: Kristin Granbo
Foto: Heidi Sitara Fjeldvig og Kristin Granbo

Historien svinner

Slektsforskere starter ofte letingen for seint, mener Johnsen. Hun har møtt mange fortvilte menn og kvinner i 70-og 80-årene som har et ønske om å finne ut mer om hvor de kommer fra. Dessverre er de ofte den eldste gjenlevende i slekta.

Hun tror eldre kan gjøre et viktig arbeid om de starter med seg selv.

- Skriv en stil, eller en historie om livet ditt! Det trenger ikke bli en hel bok. Formidler man ikke det man selv sitter inne med, svinner historien raskt.

Et møtested for hobbyforskere

DIS-Norge (Databehandling i Slektsforskning) er et møtested for alle som ønsker å forske på slekt. Gjennom DIS får man informasjon om hvordan man skal gå fram som nybegynner, man kan få kontakt med de som har drevet med slektsforskning lenge, og man får kjennskap til å bruke data som hjelpemiddel, hjelp til lagring og til å finne informasjon om forskningen.

Foreningen er åpen for alle, og har i dag en medlemsgruppe på rundt 8500 personer over hele landet. Som medlem har man tilgang til all informasjon og hjelp på nettsidene for 300 kroner i året. Man mottar også et medlemsblad fire ganger i året.

Ifølge lederen av foreningen finnes det slektsforskere i små og større format blant hele Norges befolkning.

- De er spredd over hele landet, og det er mennesker i alle aldre og fra alle mulige yrkesgrupper.

Det er nemlig få som har dette som en fulltidsjobb.

- Men det er en ypperlig mulighet for de som ønsker en liten, stor eller altoppslukende hobby.

Dette blir man nemlig aldri helt ferdig med, ifølge Johnsen.

Slektsforskningen har få avgrensninger, om man jobber møysommelig nok. Det er mulig å finne enorme mengder informasjon bakover i tid, i tillegg til at ny slekt gjerne kommer til mens man holder på.

Snakket med morfar

Torill Johnsen har interessert seg for slektsforskningen i flere tiår. Interessen vokste i samtaler med hennes morfar, da Johnsen enda var ei lita jente.

- Jeg begynte med å spørre ham om hvem alle hans fettere og kusiner var. Og min morfar fortalte om mer enn bare slektsforholdene de imellom, han sa blant annet hva de holdt på med, hva de var flinke til og andre spennende ting.

Lappene hun noterte på som liten, fant etter hvert veien tilbake til stue- og kjøkkenbord hvor hun fortsatte forskningen i mer ordnede forhold.

Johnsen har samlet informasjon i mange år, hun har sortert informasjon på data og etter hvert ble hun også medlem av DIS, i 1994. Hun var lenge med i lokalforeningen til Oslo og Akershus, før hun for tre år siden fikk lederstillingen i landsstyret.

- Vi har 19 lokallag i DIS som har direkte kontakt med medlemmene. Vi som sitter i hovedstyret legger i stor grad til rette for aktiviteter, og har kontakt med personer, organisasjoner og databaser som kan bidra til vår funksjon.

Hovedstyret har ansvar for hjemmesidene og tjenester som medlemmene har bruk for.

Kurs, verktøy og personlig veiledning

Ideen bak foreningen er at informasjon tilgjengelig på nettstedet skal være til god hjelp for alle som ønsker å finne ut mer om slekta si. Enten det er enkeltpersoner som ønsker å starte sitt eget forskningsprosjekt, eller grupper som ønsker å forske på forfedre, eller sette i gang arbeidet med en slektsbok.

DIS-Norge holder kurs for nybegynnere, anbefaler verktøy, gir muligheter til personlig veiledning, og går gjennom tema det er nyttig å kunne. Gjennom nettstedet kan man ta kontakt med andre som arbeider med det samme, og snakke med personer som har holdt på med slektsforskning i lengre tid.

Gjennom kurs, og via hjemmesiden, får man også innføring i hvordan man kan bruke ulike slektsprogram, og hvordan man skal ta i bruk kilder og metoder til forskningen.

- Det aller første man må gjøre er å snakke med levende slektninger. Eldre mennesker har kanskje fettere, kusiner og tremenninger som fortsatt er i live.

Johnsen har møtt mennesker som gjerne er eldste gjenlevende i en slekt og påpeker at det da i hvert fall er viktig å dokumentere livet man selv har levd.

- Er det den rette Ole Olsen?

I dag kan man sitte hjemme og forske på sine stamtavler når man selv vil. Gjennom tilgjengelige kirkebøker, folketellinger, digitalarkiv og Registreringssentralen for historiske data på Internett, er det mulig å lete fram opplysninger det tidligere tok lang tid å få tilgang til.

Også via DIS´ forum og chattekanaler kan man sende inn spørsmål og snakke med andre som leter etter informasjon. Her sitter også mange med lang erfaring innen slektsforskning som kan gi nyttige tips og forklaringer.

- I mange sammenhenger har det nå blitt for lett å finne informasjon på nettet. Det er derfor viktig å være kritisk til det man finner, og vurdere opplysninger man får tilgang til, sier Johnsen.

Man skal derfor være påpasselig med å notere ned kilder, og tenke kritisk på konklusjoner som er trukket av andre forskere.

- Det er mange som heter Ole Olsen i Norge, men hvilken Ole Olsen er den jeg leter etter? Det er lett å slå seg til ro med de første opplysningene man finner, fordi man så gjerne vil komme fram til en løsning.

Det er imidlertid mye jobb i å grave fram de rette personene, bemerker Johnsen.

- Slektsprogram er viktig

På DIS´ hjemmesider på Internett finner man umiddelbart sider til de ferskeste av slektsforskerne. Her kan man få tilgang til nyttige tips om hvordan man kan starte.

- Det er veldig viktig at man skaffer seg et slektsprogram, hvor man tidlig kan lagre informasjonen man finner, og hele tiden har støtte for jobben man skal gjøre. Mange har sikkert ark med nedskrevne notater, eller skoesker fulle av bilder og navnesystemer.

Systemet vil rydde opp i opplysningene du lagrer, slik at du hele tiden har oversikt over navn, årstall og annen info man finner underveis. Programmene som anbefales på DIS´ hjemmesider holder seg også til internasjonale standarder for utveksling, slik at man har mulighet for å flytte informasjonen man finner mellom ulike program på et senere tidspunkt.

- Forstår mer

- En ting er å finne ut når forfedre ble født, konfirmert, gift og når de døde. Dette er basisinformasjon man kan finne i kirkebøkene. Det spennende med slektsforskningen er når man finner ut hvem disse menneskene faktisk var. Hva drev de på med, og hva gjorde andre i samme område?

Jo mer man finner ut av, jo mer forstår man gjerne, forteller Johnsen.

- Det er populært å finne røttene sine, og mange setter pris på at forskningen kan føre til en bedre forståelse, både av fortiden og nåtiden.

Hjemmesiden til foreningen DIS-Norge finner du på www.disnorge.no

Her finner du lenker til hjelp i slektsgranskning.

Digitalarkivet - www.digitalarkivet.no – det viktigste oppslagsverk for norske slektsgranskere. Der finner du folketellinger for hele landet fra 1801, 1865 og 1900 og scannede kirkebøker. Fint debattforum.

Norsk slektshistorisk forening – www.genealogi.no - Førstehjelp for slektsgranskere. Prestehistorie, tollere, militærbiografier og jurister.

Forening for Databehandling i Slektsforskning (DIS) - www.disnorge.no - Etterlysninger, oversikt over slektsprogrammer til å registrere funnene, genealogiske ressurser, minikurs for ferske slektsforskere.

Registreringssentral for historiske data - www.rhd.uit.no - Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø. Kirkebøker, folketellinger, skifteprotokoller og matrikkelsamlinger.

Arkivverket - www.arkivverket.no/ - består av Riksarkivet, åtte statsarkiver og Samisk arkiv.

Slekt - www.slekt.no – et uavhengig nettsted om slektsgranskning hvor du kan finne en del enkle råd.

Se også seniornett.no's egen lenkesamling: Lenker til hjelp i slektsforskning