De to mest brukte tjenestene på internett er www, for innhenting og levering av informasjon i mange former, og e-post, for sending av meldinger til adressater.
www, er verdens største oppslagsverk hvor du kan søke informasjon fra hele verden. Det finnes millioner av nettsteder hvor du kan lese om hobbyer, reiser, fotografering, offentlig informasjon, aviser, TV, osv. Du kan også besvare spørsmål, betale regninger i banken og bestille varer fra kataloger på weben.
www (eng: world wide web) er en tjeneste som ble utviklet i 1989 av Tim Berners – Lee ved fysikkinstituttet CERN i Sveits for bruk til intern informasjonsformidling. I 1993 ble den gjort offentlig tilgjengelig i internett og ble raskt populær. www er for mange blitt synonymt med internett, men den er bare en av mange tjenester.
Nettlesere (som for eksempel Internet explorer, Firefox, Opera) er programmer som gratis kan lastes ned på datamaskinen. Når du vil inn på et nettsted, henter nettleseren innholdet, og sidene vises på skjermen som tekst, bilder, farger, lyd, animasjon osv. Et nettsted har som regel flere nettsider. En slik side består av flere deler som kan fungere på helt forskjellig vis, se artikkelen om www.seniornett.no på side 12.
Manøvrere på www
Det er fire måter å finne fram på www:
1. Skrive inn nøyaktig adresse i adressefeltet, for eksempel www.senionett.no og klikke Enter. Skriver du en bokstav eller et tegn, finner ikke nettleseren nettstedet du vil fram til.
2. Klikke på lenker(hyperlenker) til nettstedet. Dermed kan du bla deg videre til en ny side eller et nytt nettsted. Lenker på skjermen er som regel blå og understreket. Et annet tegn på at det er en lenke, er at pilen på skjermen forandrer seg til en hånd når markøren står over et ord eller bilde.
3. Bruke en søkemotor til å finne nettsider med ønsket stoff. Dette er dataprogrammer som leter gjennom alle nettsider som finnes og lagrer informasjon om dem. De mest brukte er Google og Yahoo(internasjonale), Kvasir og Sesam(norske). Les mer om søking på side 14.
4. Bruke en søkekatalog. En søkekatalog er en samling lenker om et bestemt emne, laget og ajourført av kyndige personer(en søkemotor leter bare mekanisk). På www.startsiden.no er en del av førstesiden slike kataloger.
Gjennom www kan alle lage sitt eget nettsted og få det publisert på nettet. Alle nettsteder har en endelse med punktum fulgt av to eller tre bokstaver. Det viser hvor de er fra eller hva de handler om. De fleste nettsteder i Norge registreres med .no som endelse, de danske med .dk og de svenske med .se. Men det finnes også andre endelser, for eksempel .com (commercial= kommersiell), .edu (education=undervisning).
Alle norske nettsteder har tillatelse fra Norid til å bruke .no. Les mer på www.norid.no. Nettstedet må lagres hos en registrar som er en virksomhet som har avtale med norid om å tilby tjenester knyttet til domenenavn.
Lær deg å se alt med kritisk blikk
Hvem som helst kan lage en hjemmeside/nettsted, både offentlige institusjoner, bedrifter, organisasjoner og private. Det meste er alvorlig ment, men noe er bare tøys. Og noen er bare ute etter å lure andre.
Elektronisk post ble utviklet gjennom 1980-årene og kom i allment bruk 10-15 år senere. Den har revolusjonert vår skriftlige kommunikasjon. E-post er både rimelig og rask, noen kaller den” fuglepost” i kontrast til ”sneglepost” som går langsommere og krever frimerke i tillegg. Uansett hvor i verden du sender e-post fra, vil den nå mottakers maskin i løpet av kort tid. Du behøver ikke ta hensyn til tidsforskjeller. Mottakeren kan åpne e-posten med en gang eller vente til det passer. Har du mottatt en e-post, kan du med et par tastetrykk sende svar eller videresende den til andre, bare de har en e-postadresse.
Du trenger bare oppkobling til internett i det tidsrommet du sender og mottar e-posten. Er du på reise, må du bare huske brukernavnet og passordet ditt.
Alle som skal sende og motta e-post må ha en e-postadresse. Kjennetegnet på en e-postadresse er en @(på norsk ”krøllalfa”, på engelsk” at”). Foran @ kommer et brukernavn som du velger selv. Etter @ kommer adressen der du er registrert og har din e-postboks. Et eksempel er kari.nordkvinne@broadpark.no.
Du kan få en e-postadresse på forskjellige måter. Dersom du har egen maskin og et internett-abonnement får du tilbud m e-post adresse og egen e-postkonto. Men du trenger ikke ha en egen maskin.
Flere Internett-leverandører tilbyr gratis e-postadresse og e-postboks. Derfra kan du hente fram til posten til en hvilken som helst maskin.
De fleste leverandører har bruksanvisning for hvordan man skaffer seg egen e-post adresse, men du kan kanskje trenge hjelp til å gjennomføre registreringen. Mest kjent er gmail.com, www.hotmail.com og www.yahoo.com
Motta og lese e-post
Har du registrert deg og fått e-postadresse, kan du skrive leverandørens adresse, for eksempel www.hotmail.com i adressefeltet. Da vil det komme opp en boks hvor du skal skrive inn brukernavn (evt. Står det e-postadresse) og passord. Når det er skrevet inn, klikker du på Logg på og du kommer til din postboks.
Klikker du på Post evt. Innboks får du opp e-postlisten. Deretter klikker du på Fra(avsendernavnet) og får opp brevet. Først er det opplysninger om avsender, når brevet er sendt, hvilke andre som har fått det og emne.
På linjen over står det Svar, Svar til alle og Videresend. Her kan du velge om du vil svare tilbake, sende svar også til de andre som har fått brevet, eller om du vil videresende det til noen andre.
Lage en ny e-post
I e-postlisten er det en knapp som heter Ny(New). Klikker du på den får du opp et tomt skjema.
I adressefeltet(To) skriver du e-postadressen du skal sende til. Pass på at du skriver adressen helt riktig. Du kan sende til flere på en gang. Du kan også sende kopi(er) og til og med sende skjult kopi. Da ser ikke adressaten(e) at andre også frå e-posten. I emnefeltet (Subject) skriver du kort hva brevet handler om. Fyll alltid ut. I hovedfeltet skriver du selve brevet. Når brevet er ferdig, klikker du på Send og så flyr det av gårde.
Vedlegg, tekst og/eller bilder
Du kan fylle ut din e-post med tekst eller bilder som vedlegg. De vises ikke i selve e-posten. Overalt i samfunnet foregår utveksling av informasjon som e-post. Et eksempel er elever som korresponderer med læreren og sender inn oppgavene som e-post med vedlegg(med illustrasjoner). Andre eksempler er å se på bilder av det hotellet du vil bo på før du bestiller en reise, eller få bilder av barnebarnas første skoledag.
Når du får e-post med vedlegg kan du beholde det på din egen PC. Da åpner du vedlegget og trykker Lagre som på filmenyen. Der får du opp listen over de personlige mappene du har laget på datamaskinen.
Velg mappen som passer til innholdet i vedlegget, åpne den og trykk Enter. Slik skaper du orden i det du har av lagret stoff.
En viktig tast på maskinen er – Delete eller sletteknappen! E-post har en tendens til å hope seg opp. Da gjelder det å sortere hva du vil beholde og hva du vil kvitte deg med.
Ikke alt er verdt å åpne i det hele tatt. Du får etter hvert en masse ”søppelpost” eller spam, som tilbyr all verdens rare ting. Et godt råd er å ikke åpne verken e-post eller vedlegg fra ukjente avsendere. Slett dem med en gang eller flytt dem til Useriøs e-post- mappen. De kan inneholde virus som vil skape problemer. Husk alltid å ha et oppdatert anti-virusprogram på maskinen din.
Nå er det bare å prøve – og huske at øvelse gjør mester.
Publisert 31.08.08