Om sikkerhet på nettet

Her har hun en samtale om nettsikkerhet med Tore J. Brevik som også er medlem av Seniornett og en av organisasjonens lokale hjelpere.

Eli: Mye av det jeg leser høres skremmende ut. Noen ganger kan jeg nesten bli redd for å bruke pc-en min. Du vet jeg anskaffet meg en ny datamaskin som jeg synes er morsom å bruke. Jeg fikk hjelp til å installere programvare, antivirusprogrammer og oppkobling til internett. Jeg fikk også hjelp med sikkerhetsinnstillingene. Nå ønsker jeg å få fullt utbytte av maskinen uten å gjøre noe dumt.

Lag deg gode rutiner for pc-bruken din

Tore: Det mangler ikke på advarsler og historier om farer som truer for den som bruker datamaskin. Det er alt for mange som uten å tenke seg om bare klikker i vei og får problemer som det kan bli vanskelig å rydde opp i.

Andre er så livredde for å gjøre feil at de nesten ikke tør bruke det fantastiske hjelpemiddelet som en datamaskin er.

Her som ellers i livet, gjelder det å ta noen viktige, ofte enkle forholdsregler, innarbeide noen gode rutiner, tenke seg litt om og bruke sunt bondevett.

Mange har latt seg lure av fantastiske gratistilbud, som i virkeligheten er lureri. Høres det for godt ut til å være sant, er det oftest nettopp det! Dersom du får en melding fra en ukjent avsender som på dårlig norsk skriver at han vil overføre til din bankkonto hundretusener av dollar, ja da bør alle alarmklokker ringe i hodet.

Besøk ikke tvilsomme nettsider. Ikke trykk på alle slags reklamebannere med gratistilbud. La heller ikke barn og barnebarn surfe i vei på din maskin uten tilsyn. De skal heller ikke ha adgang til passordene dine.

Det er viktig å innse at det finnes datakriminalitet og ondsinnede programmer. Vi må likevel ikke bli hysterisk redde, men vi skal heller ikke tro at “dette kan ikke hende meg”.

Jo mer du lærer deg å bruke maskinen din, desto mer vil du like å følge med i hva som skjer på sikkerhetsfronten. Du lærer hva som kan gjøres både for å beskytte deg og for å få maskinen til å yte maksimalt. Og du har startet helt riktig med sikkerhetsinstallasjonene du fikk gjort. At du er interessert i sikkerhet er første skritt på veien til sikker og enkel bruk. Du trenger derfor ikke å være engstelig, men du må bruke fornuft.

Eli: Jeg ønsker jo å kunne bruke pc-en uten at det blir for komplisert og krevende.

Tore: Du har helt rett, det må ikke bli for vanskelig. Du vil også merke at det er ingen mangel på informasjon på internett for den som vil lære. Du kan jo se deg om ved å søke på Google. Men nå skal vi begrense oss til noen viktige råd og ikke bli for tekniske.

Du har koblet pc-en opp mot internett. Dette er veien inn i verdensvev-jungelen (www.:world wide web) som rommer store opplevelser, men også farer. Noen ganger kan tankeløs “websurfing” eller søk/vandring, eller det å åpne vedlegg i e-post være alt som skal til for at uvedkommende kan komme seg inn i maskinen din og lage vanskeligheter. En bekjent som er glad i å legge kabal, forvirret seg inn på gambling-sider som infiserte pc-en med uhumskheter som skapte store problemer.

Eli: Ja, jeg hører en del om det. Jeg har også venner som sender meg e-post-vedlegg som inneholder morsomme bilder, gode vitser og historier. Kan jeg åpne vedleggene uten videre?

Tore: Nei, det bør du ikke. Mange virus spres med e-post. Vær forsiktig med å åpne uventede vedlegg eller klikke på medfølgende lenker.

Dette gjelder også vedlegg fra venner og folk du kjenner.

Vennene dine har kanskje ikke installert eller oppdatert et antivirusprogram på maskinene sine og dermed kan de være infisert. Uvedkommende kan ha tatt over og bruker adresselistene og pc-en deres til å spre virus. Er du i tvil, så send en e-post til avsender og spør før du eventuelt åpner vedlegget. Ikke se på e-post fra ukjente, slett dem.

Åpne heller aldri ukjente lenker og nedlastbare filer som slutter på “.exe”. Om du ikke er helt sikker på hva dette er, så vent og undersøk først.

Du kan unngå spionprogrammer, ormer og trojanere ved å installere antispionprogrammer. Disse må også oppdateres jevnlig. Ofte blir dette gjort automatisk.

Slette ved en feiltagelse

Eli: Jeg er redd for at ting jeg har på maskinen skal slettes ved en feiltakelse eller at maskinen bryter sammen.

Tore: Det er ikke så ofte at vi gjør feil som ikke kan rettes opp. Du vil oftest få opp en boks med spørsmål om du virkelig ønsker å slette noe. Men alle maskiner kan før eller senere få problemer. Den som aldri tar sikkerhetskopier av viktige dokumenter og mapper (filer), ber om vanskeligheter. Lag også kopier av bilder. Lær deg å kopiere viktige saker over til CD eller minnepinne. Det er også mulig å kjøpe og koble til en ekstern lagringsenhet som gjennom et spesielt backup-program regelmessig og automatisk kopierer det du ønsker.

Betale med bankkort

Eli: Hva om jeg skal bestille noe og betale med bankkort?

Tore: Dersom du vil kjøpe noe på internett og betale med bankkort, så må du se etter en ”s” etter http i web-adressen for den siden. Begynnelsen på web-adressen skal altså være https://. Se også etter en liten hengelås i adressefeltet. Den kan være plassert i nederste hjørne av vinduet. Er nettleseren Internet Explorer, så er tegnet på god sikkerhet at hele adressefeltet blir farget grønt og inneholder både https:// og den lukkede hengelåsen.

Spam

Eli: Hva med alle slags rare tilbudsbrev som strømmer inn? Jeg har også blitt bedt om å oppgi bankkontonummeret mitt og oppdatere min PIN kode i banken. Jeg slettet dette og svarte ikke.

Tore: Det gjorde du rett i! Det spekuleres i folks godtroenhet og grådighet. Men heldigvis er du sikkerhetsbevisst. Vi må tenke oss om før vi utleverer personlig informasjon. Husk at banker, kredittkortselskaper og nettfirmaer vil aldri be deg om PIN-koder og personopplysninger i en e-post.

Eli: Innimellom får jeg også en del uønsket e-post fra ukjente avsendere. Ofte er det fristende tilbud om store gevinster.

Tore: Det er som oftest søppelpost, spam. Ingen liker det. Slett slike e-poster uåpnet. Sørg for at du tar i bruk et spamfilter. Dette er oftest innebygget i e-postprogrammet og nettleseren din. Det er også mulig å laste ned et program fra internett. Filteret sender automatisk søppelposten dit hvor den hører hjemme: I søppelbøtta. Filteret kan aktiveres under oppsett av maskinen din og det husker hva slags post du ikke liker.

Unngå å oppgi e-post-adressen din til ukjente. Dette forhindrer også uønskede henvendelser.

Cookies

Eli: Er det sant at jeg legger igjen spor når jeg surfer på nettet? Hva er forresten cookies?

Tore: Det er riktig at du legger igjen spor – maskinen din får såkalte cookies. En cookie er liten kode som lagres som en tekstfil på pc-en din. Gjennom denne koden kan informasjon fra nettsiden du besøkte bli lagret hos deg og oppbevares til neste gang nettsiden igjen besøkes. Nettsider du ofte besøker, åpner seg hurtigere.

En cookie kan være til stor hjelp for deg, men noen cookies kan også true sikkerheten på pc-en din. En såkalt tracking-cookie sender opplysninger om nettrafikken din og dine surfevaner videre til selskaper og personer som kan utnytte informasjonen de får om deg. Ha ikke slike cookies liggende på pc-en din. Er du usikker, få en kyndig person til å hjelpe deg. Det finnes verktøy for å fjerne slike ondsinnede tracking-cookies som f. eks. Ad-aware og Spybot. Begge disse er gratisprogrammer.

Du kan selv velge om nettleseren din skal akseptere cookies eller ikke. Du kan også lett slette cookies som ligger på pc-en din.

Viktig å lage gode passord

Eli: Du nevnte passord. Hvor viktig er det å ha et passord, og er det ikke nok med ett? Mange bruker navnet på kjæledyret som passord. Hvorfor må det være så hemmelig?

Tore: Som databruker må passordene dine behandles som de største hemmeligheter.

Noe av det første du blir bedt om når du skal sette opp eller koble til en datamaskin er å lage og bruke passord. De skal gi deg og ingen andre, adgang til å logge deg inn på datamaskinen eller bruke e-post, internettsider osv.

Passord er viktig – og her slurves det mye. Det er merkelig, men selv ellers intelligente og kloke mennesker bruker latterlig svake passord som lett kan knekkes av hackere (en datakyndig/datasnok som bruker kunnskapene sine til å ta seg inn på steder der han ikke skal være) eller enda verre, en kriminell.

Bruk passord som har minst 8 tegn. Jo lengre, desto bedre. Bruk en rekke med en blanding av tall, store og små bokstaver og tegn.

Du kan f.eks. bruke en setning du lett husker for å skape en tilsynelatende tilfeldig rekke:

“Min venn Astrid er 60 og bor i Moss”. Setningen har både store og små bokstaver og tall. Ta den første bokstaven fra hvert ord, og du får: MvAe60obiM

Men husk at du ikke legger papiret du skriver på rett i søppelet der andre kan finne det. I disse dager bør vi tenke oss om hva vi kaster i søppelkassen. Mange roter rundt på jakt etter noe de kan bruke.

Du må aldri bruke ditt fødselsår som f.eks “1939” eller navnet ditt f.eks “Hans”. Bruk heller ikke navnet ditt skrevet baklengs eller en kombinasjon som f.eks “Kari1939”. Dette er det meget enkelt å gjette seg fram til. Tall eller bokstavrekker som “12345678”, “777777”, “abcdefgh” eller ordet “passord” er ikke lurt. Bokstaver som står ved siden av hverandre på tastaturet er heller ikke bra.

Eli: Noen ganger er jeg litt glemsk og det blir etter hvert mange passord å huske.

Tore: Det er ok å skrive ned passord, men gjem alle på et sikkert sted, ikke la dem ligge fremme eller skrevet på en klistrelapp ved maskinen.

Husk å bruke forskjellige passord for adgang til maskinen og til bruk i f.eks bank osv. Du bør også skifte passord fra tid til annen.

Bruker du en offentlig datamaskin f.eks på internettcafé i utlandet, på hotellet eller på biblioteket, så må du aldri krysse av for at datamaskin skal huske navn og passord.

Når du er ferdig, må du også være omhyggelig med å logge deg ut av tjenesten (bank, e-post osv) og nettleseren.

Oppdateringer

Eli: Hva med oppdateringer?

Tore: Alle gode dataprogrammer fornyes og forbedres hele tiden. Det har sikkert kommet flere oppdateringer etter at du kjøpte din pc.

Husk å holde operativsystemet, nettleser og alle programmer du bruker, oppdatert. Dersom du får en melding fra Windows om at du bør oppdatere, så gjør det.

Sørg også for at brannmur og antivirusprogrammer holdes oppdatert. Det kommer stadig nye virus til. Du vil vanligvis få melding om slike oppdateringer. Installerte sikkerhetsprogrammer vil vanligvis måtte fornyes – du må kjøpe forlengelse av tjenesten etter ett år.

Det er forresten lurt å skru av pc-en når den ikke er i bruk.

Ta sikkerhetskopier

Eli: Jeg synes maskinen min er blitt litt tregere i det siste. Kan jeg ha fått datavirus?

Tore: Det er ikke lett å oppdage om du har virus på maskinen, men har pc-en din begynt å bli merkbart tregere enn tidligere, så kan den være infisert. Men over tid vil datamaskiner bli tregere bl.a. fordi unødvendige programmer tar plass eller alt for mange programmer kobles til ved start. Det lagrer seg også mange opplysninger om bruken av pc-en på såkalte loggfiler. Disse tar etter hvert mye plass.

Identitetstyveri

Eli: Hva med identitetstyverier som det skrives så mye om?

Tore: Vi har heldigvis ikke hatt så mange i landet vårt, men problemet er økende. Ta en titt på Datatilsynets gode artikkel om ID-tyveri. Denne artikkelen gir mere omfattende råd og opplysninger.

Men vet du hva Eli? Du er bevisst hva du gjør når du bruker pc-en.

Dersom alle var som deg: vennlige, men ikke godtroende, så ville mange problemer ha vært unngått.

Eli: Takk skal du ha, i vår alder burde vi jo ha tid til å tenke oss om!

Av: Tore J. Brevik