Lotte Føyn har skrevet en masteroppgave i kriminologi om nordmenns erfaringer med digital svindel, og noen av våre medlemmer har vært med som informanter i forbindelse med oppgaven.
Her er Lotte Føyns innledende sammendrag:
«Digital svindel rammer millioner av mennesker verden over, og i Norge alene ble over 1,2 millioner mennesker svindlet på nett i 2022. Denne utviklingen gjør at Økokrim omtaler digital svindel som et alvorlig samfunnsproblem. Det har ikke bare store økonomiske konsekvenser for samfunnet, men også for enkeltindividene som rammes, ofte på et dypt og personlig plan. Til tross for at digital svindel er et økende problem, preges mye av forskningen på feltet av internasjonale studier og kvantitative undersøkelser. Vi vet derfor fortsatt lite om hvordan norske ofre faktisk opplever å bli svindlet, og hvilke konsekvenser dette får for livene deres. I denne masteroppgaven retter jeg derfor fokus mot norske ofre og deres erfaringer: Hva skjer egentlig når noen lures i et digitalt rom? Hva gjør det med dem? For å utforske dette gjennomførte jeg kvalitative dybdeintervjuer med elleve personer i ulike aldersgrupper, i håp om å gi en stemme til dem som ofte forblir usynlige i statistikken.
Funnene viste et komplekst bilde. Eldre ble ofte rammet via e-post og telefon, gjerne kombinert med identitetstyveri, mens yngre oftere ble svindlet gjennom sosiale medier og i forbindelse med netthandel. Felles for begge grupper var imidlertid familiesvindel, der svindleren utga seg for å være noen de stolte på. Sårbarhet for svindel handlet ikke bare om digitale ferdigheter, men også om livssituasjon, emosjonell tilstand, økonomi, tillit og tilfeldigheter, og ikke minst om svindlernes digitale kapital og evne til å manipulere. Konsekvensene strakk seg langt utover økonomiske tap, og mange opplevde skam, selvbebreidelse og svekket tillit til seg selv og andre. Disse følelsene ble ofte forsterket av negative møter med hjelpetjenester som fremsto lite forståelsesfulle. Samtidig fantes det også lyspunkter: støtte fra familie og venner, og ikke minst en vilje til å ta kontroll tilbake ved å endre egne digitale vaner i etterkant.
Oppgaven peker på hvordan digital svindel skaper en annerledes offeropplevelse, som utfordrer etablerte forståelser av hva slike hendelser innebærer. Selv om digital svindel ofte fremstilles som et fenomen med hovedsakelig økonomiske konsekvenser, viser det seg imidlertid ved nærmere undersøkelse at den også kan ha dype eksistensielle følger for dem som rammes. Videre viser oppgaven at ofre for digital svindel utfordrer tradisjonelle forestillinger om hvem som regnes som et «ideelt offer», og det argumenteres derfor for at vi må tenke nytt, både når det gjelder teorier som Christies «ideelle offer» og hvordan samfunnet møter dem som rammes av digital kriminalitet. I en tid med stadig mer sofistikerte svindelmetoder og økt brukt av kunstig intelligens, understrekes behovet for et felles ansvar mellom enkeltpersoner og institusjoner for å forebygge digital svindel best mulig. Avslutningsvis oppfordres det til at videre forskning bør rette seg mot hjelpetjenesters rolle og forståelser, nye svindelmetoder, og hvordan ulike grupper opplever sin sårbarhet, for å styrke forebygging og bedre ivareta dem som rammes av digital kriminalitet.»
Hele oppgaven kan lese her: